Vinkveld 23. november 2012

23. november møttes 35 av vinklubbens medlemmer på Grand til det siste møtet i 2012.

Temaet for møtet var franske viner, og vi hadde fått vinekspert Fritz Samuelsen fra Steinkjer til å forelese for oss. Fritz valgte også ut de fire vinene som er karakteristiske for fire ulike vinområder i Frankrike.

I forelesningen gikk Samuelsen igjennom

Vindistrikter i Frankrike
Druer generelt
Vinlov
De enkelte druene

Kveldens utvalgte viner kommer fra områdene Alsace, Bourgogne, Rhone og Bordeaux.

Frankrike er et foregangsland når det gjelder å forstå å utnytte mangfoldigheten. Dette har gitt grunnlag for en lovgivning, AOC-systemet fra 1935, som sikrer høy kvalitet, trygghet for produsenter og forbrukere – og som har blitt et forbilde for andre. Den franske vinhistorien er selve "vinhistorien", det har vært dyrket vin langs Rhone så tidlig som 6-700 år f.Kr., og den dag i dag ser vi spor etter inngjerdede klosterhager.

Vinloven gir som nevnt forutsigbarhet for produsent og forbruker, og i disse dager tilpasses ulike betegnelser seg til nye EU-regler. Verd å merke seg for oss er at

Vin de Table nå skal hete Vin de France
Vin de Pays skal hete IGP (Indication Géographique Protegée)
AOC blir AOP (Appellation d´Origine Protegée – og er en kvalitetsbetegnelse)

Det er et utall av vindruer i bruk i Frankrike, og selv om de har sin egen karakter, vil en 100% vin fra et kaldt område smake forskjellig fra en tilsvarende hvor druen har grodd i et kaldt klima.

Produksjonsmåten påvirker også smak og kvalitet, for eksempel om og hvor lenge skallet og andre bestanddeler blir med i prosessen. I Champagne er det for eksempel alltid chardonnay + to røde druer uten skall.

I skallet sitter aroma, farge, noe tanniner og gjær, i druekjøttet er sukker og syre, i kjernene er det tanniner og bitterstoffer, og stilken har også tanniner.
Fritz Samuelsen viste også hvor på tunga de ulike smaksløkene sitter – og i den forbindelse også betydningen av glassets utforming – forskjellig form gjør at vinen treffer tunga på ulike punkter. Tulipanform er å foretrekke.

Som vanlig smakte vi først på vinene uten mat, og deretter til måltidet.

Vinene

Første vin var

- Dopff & Iron Gewurztraminer 2011 varenummer 74101 pris kr 144,90.

Dette er en karakteristisk vin fra Alsace (som grenser til Tyskland), og det produseres 82% hvitvin i området. De vanligste druene er riesling, muscat, gewurztraminer og pinot gris. Fra dette området oppgis alltid druetypen på etiketten.

Den andre hvite vinen var

- William Fevre Chablis 2011 varenummer 4337601 prs kr 168,50.

Chablis er området nordvest for Cote d’Or i Burgund, et område med fare for nattefrost om våren, og vinene herfra har gjerne en mineralsk aroma. Druen er chardonnay, og vinene deles i 4 AOC: den beste er Grand Cru, deretter Premiers Crus, så Chablis og Petit Chablis.

Vi smakte også to røde viner, vin nr. 3 var:

- Jaboulet Crozes Hermitage 2009 varenummer 662701 pris kr 152,50.

Den er fra Rohne-distriktet, Frankrikes nest største kvalitetsdistrikt. Her produseres det mest rødvin, og dalen deles i 30 ulike vekstområder. I nord dominerer syrah, en frisk drue med mye tannin og preg av blant annet pepper, mørke bær og en svakt animalsk aroma. Lenger sør er grenache mer brukt, en drue med preg av sviske/blå plomme. Men alt i alt er det rundt 25 druesorter i bruk i ulike kombinasjoner. Vår testvin hadde bra syre og fyldig smak – men ikke så lang finish.

Til sist fikk vi en Bordeaux-vin:

- Chateau Preuillac 2006 varenummer 4515501 pris kr 181,50.

Bordeaux er et stort vinområde, og de mest brukte druene i den vestlige delen er medoc, graves sauternes, gironde mv, og i øst finner vi St. Emilion og pomerol. All produksjon er strengt kontrollert. I de senere årene har innhøstingen begynt senere på året, og detter fører til mer sukker og mindre snerp enn før. I vår testvin er det 67% merlot, 37% cabernet sauvignon og 3 % cabernet franc. En kompleks vin som biter godt – og som kan tåle et par år til med lagring.

Ellers lærte vi at ulike druesorter tåler ulik lagring – og at viner kan bli for gamle. Dette er nok et spesialfelt som vi kan gå inn på en annen gang.

Maten

Til disse vinene fikk vi servert:

Forrett

Røkelaksfarsert fiskepaté
Citrusvinaigrette, sprø småsalat,
pistasjrømme og melbatoast

Hovedrett

Rosastekt reinsdyrmørbrad
Sellerirotpuré, brokkolini,
plommesaus (kraft, nellik, plomme), pastinakkchips,
rødløkskompott og amadinepotet

Eventuelt

President Tora tok ordet etter maten og orienterte om resultatet av spørreundersøkelsen som ble gjennomført i vår. Det var sprikende ønsker både mht. land og tidspunkt, men i løpet av møtet meldte deg seg nok deltakere til at styret skal gå videre med å arrangere en tur til Douro-området i Portugal.